Eiendomsmegling er ikke et glamorøst yrke

Å fronte megleryrket på en ærlig måte er viktig for å gi fremtidige studenter et realistisk bilde av bransjen dem skal inn i. Den 8.mars i fjor ble det avholdt rekrutteringsdag på Handelshøyskolen BI, og Eiendomsmeglerstyret stod klar for å ta imot besøkende hospitanter fra ulike videregående skoler i Oslo. EMS snakket om studentlivet, utdanningsløpet, meglerbransjen og boligmarkedet. I den anledning skrev vi en artikkel som omhandlet å gi fremtidige studenter et realistisk bilde av bransjen. Den 9.mars i år ble det atter en gang avholdt rekrutteringsdag på BI, og Eiendomsmeglerstyret gjentok fjorårets tematikk. Vi ønsker å vise fremtidige studenter at megleryrket er preget av lange arbeidsdager, beinhard konkurranse og lave provisjoner forteller lederen i Eiendomsmeglerstyret på BI, Anders Kløvning.

Hva er egentlig den stereotypiske eiendomsmegleren?

Vi ønsker ikke å spekulere i hva den gamle eiendomsmegler-stereotypen ser ut som, men det er ingen hemmelighet at mange har et bilde av eiendomsmeglere som overbetalte vestkant-sosser, som flasher med dyre klokker og champagneflasker. I dag er dette ryktet fullstendig feil, og derfor har Eiendomsmeglerstyret vært tydelige på dette ovenfor nye studenter, slik man velger utdanningsretning på riktig grunnlag. Fasiten er nemlig at den stereotypiske megleren har en god utdannelse, lange arbeidsdager og møter en tøff konkurransesituasjon hver eneste dag på jobb.

Myter og fakta

I en årrekke har det vært myter om de «høye meglerlønningene,» men tall fra Finanstilsynet viser at meglernes vederlag ved boligsalg i snitt har falt fra 2,5 prosent til rundt 1,7 prosent i dag. I snitt er vederlaget på rundt 50.000kr, men dette går til foretaket. Megleren får så en andel. I en undersøkelse finansiert av det amerikanske meglerfirmaet Surefield kommer det frem at Norge har en av de laveste snittprovisjonene i verden. Sørover i Europa stiger meglerprovisjonene og land som Frankrike, Italia og Spania har hele 5 prosent i snittprovisjon.

Mange tar fullstendig feil

Selv om Norge har lav snittprovisjon er det mange som tror at meglerne fremdeles sitter igjen med en enrom fortjeneste grunnet den store prisveksten i boligmarkedet. Oslo opplevde nemlig en prisøkning på hele 23,3% i 2016, men prisveksten kommer jo av at boligtilbudet ikke matcher etterspørselen i markedet. I en rapport lagt frem av Samfunnsøkonomisk analyse anslås Oslo å få cirka 4.000 nyboliger i 2017. Det er en solid oppgang fra tidligere år, men problemet er at befolkningsveksten ligger an til å bli opp mot 13.000. Det bygges altså for lite boliger, noe som igjen fører til få oppdrag per megler.

Lave provisjoner, lite boligbygging og kamp om oppdragene

Med fallende honorarer blir dagens meglere avhengig av større salgsvolum. Men med liten boligbygging blir det vanskelig å få nok oppdrag per megler. Konkurransen er allerede knallhard, og fremdeles utdannes det mange nye inn i bransjen. Det er overhodet ikke glamorøst, men det skal det ikke være heller. Det viktigste er kvaliteten og tryggheten i bolighandelen, og at vi rekrutterer de som er genuint interessert i å gjøre en god jobb.

Konkurranse er en motivasjonsfaktor for de som vil bli best

Avslutningsvis skal det nevnes at på tross av hard konkurranse er det fortsatt rom for rekruttering og plass til studentene våres. Eiendomsmeglerstudiet kvalifiserer for mer enn eiendomsmegling, og vi ser at folk begynner i mange forskjellige yrker. Mange blir eiendomsmeglere, men noen velger blant annet å satse innen næringseiendom, eiendomsutvikling, forvaltning, utvikling, investering og utleiemegling. I tillegg er det få studenter som lar seg skremme av digitalisering, da det er vi som er de digitale innbyggerne i bransjen. Vi håper med dette at folk vil søke på meglerstudiet, men at søknaden er basert på riktig grunnlag. Det er et utrolig spennende yrke, og eiendomsmegleren kommer til å ha en viktig rolle i bolighandelen i mange år fremover.